Hårsekkmidd eller Demodex canis er en parasitt som lever i hårsekkene og talgkjertlene til hunden. Noen av disse tilhører normalfloraen til hunden, hvilket betyr at de ikke fremkaller sykdom, men når midden begynner å formere seg uten at immunforsvaret kan bekjempe det, vil det etter hvert utvikle seg en sykdom som kalles demodikose. Ved demodikose vil man kunne se flekkvis håravfall med ulik alvorlighetsgrad. Ut ifra hundens alder skiller man mellom juvenil og adult demodikose, og avhengig av utbredelsesgrad deler vi det inn i lokal eller generell demodikose.
Juvenil generell demodikose rammer dyr opp til 18 måneder, og det vil være mer enn fem pelsløse flekker på kroppen. Hunden kan i tillegg få en dyp bakteriell hudinfeksjon. Hos unghunder med denne type demodikose blir ofte forlabbene angrepet. Denne typen krever langvarig behandling og har et klart arvelig komponent.
Adult demodikose rammer eldre hunder, ofte med et allment svekket immunforsvar eller andre bakenforliggende sykdommer. Ved adult demodikose er det, i motsetning til ved juvenil demodikose, uvanlig med generell demodikose. Adult demodikose er derimot ikke arvelig.
Lokal demodikose kjennetegnes som den mildeste formen hvor det er 1-5 pelsløse flekker på hundens kropp. Denne demodikose leges ofte av seg selv og trenger ikke behandling med medisiner.
Generell demodikose kjennetegnes ved at hunden har flere enn 5 hårløse partier på kroppen. Hunden kan i tillegg få en dyp bakteriell hudinfeksjon og sykdommen krever ofte langvarig behandling.
Symptomer på de ulike variantene av demodikose er veldig like, men i ulik utbredelse på hundens kropp, og ved ulik alder. Ved lokal demodikose ser man symptomene ofte på et frambein eller i ansiktet, mens ved generell demodikose er ofte hele kroppsdeler angrepet som for eksempel hele poten, hele beinet eller hele ansiktet.
Vanlige symptomer er:
· Pelstap og flass
· Røde/irriterte områder i huden/hudinfeksjoner
· Kløe
Diagnosen demodikose stilles på bakgrunn av kliniske symptomer og dype hudavskrapninger som veterinæren undersøker under mikroskop, ettersom midden ikke kan ses med det blotte øye. I noen tilfeller kan det også være nødvendig med en biopsi for å kunne påvise midden.
Raser som Shar Pei, Amerikansk Staffordshire terrier, Staffordshire bullterrier, Dvergpincher og Mops er predisponert for demodikose.
Behandling av juvenil generell demodikose krever som oftest langvarig medisinering. Ofte må det gis en kombinasjon av en medisin som bekjemper midden sammen med en sjampo-behandling. Noen ganger er det også behov for antibiotika dersom hunden har utviklet hudinfeksjoner. Støttebehandling inkluderer fôrtilskudd som omega-3-fettsyrer fra fiskeolje og å redusere stress i hundens liv.
Under behandlingen er det avgjørende at hunden kommer til jevnlige kontroller hos veterinær. På kontrollene vil veterinæren utføre dype hudskrap fra både normal og forandret hud. Prøvene vil så bli undersøkt under mikroskopi, da det ikke er mulig å se hårsekkmidden med det blotte øye. Når hunden har vært til to kontroller uten funn av hårsekkmidd vil den bli friskmeldt. Gjennomsnittlig behandlingstid er 13 uker.
I noen tilfeller krever det også livslang behandling for at dyret ikke skal plages med demodikose, og korrekt oppfølging fra veterinær er viktig. I noen tilfeller anbefales tisper å steriliseres etter endt behandling fordi de hormonelle forandringene under løpetid kan føre til formering av midden.
Det er liten sannsynlighet for at hårsekkmidd smitter over til andre friske hunder med normalt immunforsvar. Hunder med nedsatt immunforsvar kan der imot være noe mer utsatt for smitte.
Mennesker kan ikke få demodex canis, som er midden som forårsaker demodikose hos hund.
Det kan være vanskelig å forebygge demodikose, men det blir sett på som viktig å passe på at hunden har et sunt kosthold, får nok mosjon og har generelt god livskvalitet med lavt stressnivå. Bruk av enkelte medisiner mot ektoparasitter, som flått, kan også forebygge utviklingen av demodex canis.
Hunder som har hatt demodikose bør ikke avles på fordi tendensen til å utvikle sykdommen er arvelig. Det er derfor viktig å kun avle på klinisk friske individer.
Anbefalinger fra Swedish Veterinary Dermatology Study Group i 2000
1. Avlsforbud for tispe og hannhund som selv er frisk, men som har gitt demodikose i valpekullet eller hos valper i ett eller flere kull.
2. Avlsforbud på hund som har hatt demodikose selv om den ikke har fått behandling. Det er også avlsforbud for helsøsken og foreldrene.
3. Avlsforbud på ung hund med lokal demodikose som ikke har trengt behandling, men hos hunder hvor generalisert demodikose er påvist hos beslektede hunder eller hvor flere søsken har hatt lokal demodikose.
SANDVIKEN DYREKLINIKK – SAMMEN FOR HELSE OG TRYGGHET!
