Endokardiose eller "klaffesykdom" (Myxomatous Valve Disease på engelsk) er en vanlig hjertesykdom hos små hunderaser, som påvirker klaffene inne i hjertet. Med riktig oppfølging og eventuelt medisinering ser vi at mange hunder med endokardiose lever lenge med god livskvalitet.
Denne diagnosen blir påvist ved hjerteundersøkelse med ultralyd (Ekkokardiografi), som hos oss utføres av veterinær Leif Rønning. Endokardiose er også kalt "mitralklaffinsufisiens" eller "lekkasje på mitralklaffen" eventuelt "myxomatøs hjerteklaffdegenerasjon".
Endokardiose regnes som en arvelig sykdom, og oppstår som regel i voksen alder. Klaffene (som regel mitralklaffen - som er mellom venstre hovedkammer og forkammer), blir fortykket og fører til slutt til at det blir en lekkasje slik at noe av blodet går i motsatt retning når hjertet pumper blodet ut i kroppen. Når blodet strømmer i feil retning, må hjertet jobbe hardere for å kunne levere nok blod ut til kroppen. Resultatet av dette blir at hjertet med tiden begynner å vokse. Til slutt klarer ikke kroppen selv å kompensere for lekkasjen, og da vil hunden trenge medisiner for å hjelpe hjertet med å fortsette å gjøre jobben sin. Denne utviklingen tar som regel flere år, og det er ikke alltid behov for medisiner selv om hunden har fått diagnosen.
Kliniske tegn på endokardiose vil sjelden sees tidlig i sykdomsprosessen. Når lekkasjen blir større og hjertet vokser vil man kunne se at hunden får nedsatt utholdenhet eller at den begynner å hoste.
Én av grunnene til at hunder med endokardiose kan utvikle hoste er fordi det forstørrede hjertet trykker på luftrøret, men de kan også hoste på grunn av at de får «vann i lungene». Hvis hunden får det vi kaller hjertesvikt, vil vi se at de puster raskere og tyngre enn normalt, også under hvile. Dette på grunn av lungeødem - væske som hoper seg opp i lungene fordi hjertet ikke klarer å pumpe det ut i kroppen. Man vil i noen tilfeller også kunne se at hunden er tørstere enn normalt. Det er viktig å huske at hunder med hjertesvikt også hoster som vanlige hunder, så om hunden hoster av og til - men har normal pustefrekvens i hvile er sjansen stor for at hjertet stabilt. Ta kontakt med oss for en ekstra sjekk dersom du er usikker.
Til hunder med denne diagnosen setter vi opp en plan for fremtidige kontroller, minst 1 gang årlig, eventuelt oftere dersom det er behov for det.
Den beste måten du selv kan følge med på utviklingen på, er å måle hvilende pustefrekvens eller sleeping respiratory rate (SRR). Friske hunder skal ha SRR på mellom 10 og 30 innpust i minuttet. Du må finne verdien som er normal for din hund, denne skal være den samme hver dag. Hvis hunden utvikler lungeødem (vann i lungene), vil pustefrekvensen øke. Du kan følge med på SRR ved å se på hunden og telle hvor mange inn-pust den tar i et helt minutt når den sover eller ligger helt i ro. Det er viktig at dette blir målt på samme måte hver gang. Tell regelmessig, minst 1 gang i uken og før logg med dette - det finnes også en mobilapp som kan brukes til denne registreringen.
Dersom pustefrekvensen øker, bør du ta kontakt med oss for å sette opp kontroll eller justere på behandlingen.
Hvilke medisiner hunden din trenger vil vi kunne avgjøre ved hjelp av en ultralydundersøkelse. Behandlingen er avhengig av hvor langt sykdommen har utviklet seg. Vi setter også opp en plan for kontroller og videre oppfølging. Heldigvis kan mange hunder leve i mange år med denne lidelsen.
Ta gjerne kontakt med klinikken dersom du har spørsmål rund videre behandling, vi er her for å hjelpe dere: 415 70 007
Dersom en akuttsituasjon skulle oppstå utenom klinikkens åpningstid, kan man kontakte Smådyrvakten i Bergen på tlf 820 90 060.