Den åler seg stille og rolig på bakken når solen titter frem på våren, søkende etter små byttedyr eller for å varme seg i solen. Men, kommer det en større skapning streifende for nært, kan den hugge til! Huggormen, vipera berus, er den mest giftige slangen som finnes i Norge, men er hovedsakelig kun giftig for hunder, katter og mindre dyr, samt mennesker med nedsatt helse. De fleste tilfeller av huggormbitt skjer mellom april og november, og det er som oftest hundens ansiktsregion eller frembein som blir bitt.
Ved spørsmål vedrørende huggormbitt, kan du ringe oss på tlf. 415 70 007!
Når huggormen hugger til, injiseres det ofte samtidig gift: mengden kan variere, da huggormen ønsker gjerne å “spare” litt på giften til neste gang den føler seg truet eller skal fange ett byttedyr. De yngste huggormene er farligst, da de ikke har lært seg å kontrollere utslippet av gift , og injiserer gjerne hele lageret sitt ved det første hugget. Alvorlighetsgraden avhenger dermed av bittlokasjon og mengde gift injisert.
Det har tidligere vært anbefalt å gi hunden Prednisolon (den hvite tabletten man hadde i tablettbeholder rundt halsbåndet). Men, et nytt studie utført av svenske forskere viser at Prednisolon ikke gir noe hjelpende og positiv effekt når det tas samtidig som huggormbitt, og kan dermed gi en falsk trygghet. Vi anbefaler dermed kun Prednisolon i de tilfeller hvor huggormbittet og/eller hevelse oppdages rundt nakken og svelget, som betennelsesdempende middel for å unngå pustebesvær - utover dette har ikke Prednisolon noe hjelpende effekt.
Hunden bør alltid undersøkes av veterinær så snart som mulig selv om man ikke har sett huggormen bite, da giften fort kan spre seg i hele kroppen og skape alvorlig sykdom.
Dersom hundens allmenntilstand er påvirket og hunden har smerter, krever dette innleggelse og behandling på klinikken. Behandlingen består av å gi hunden støttebehandling: hindre eller stabilisere sjokk med intravenøs væskebehandling, blod eller plasmaoverføring, og i noen tilfeller gis det antiserum som motgift. Det gis også smertestillende ved behov, og i sjeldne tilfeller antibiotika.
Overvåkning av pasienten er en viktig del av behandlingen, for å følge med på hundens hjerterytme og generelle allmenntilstand. Giften kan skade kroppens røde blodceller, muskelceller og andre celler, som igjen kan medføre til stor belastning på nyre og lever. Vi kontrollerer og overvåker dermed blodprosent og blodets koaguleringsevne, og tar ut blodprøver for å sjekke nyre og leververdier.
Det kan ta flere dager til måneder før en hund blir helt frisk igjen fra et huggormbitt. Pasienten skal unngå trening og fysisk belastning de første to ukene etter et ormebitt. Vi anbefaler et oppfølgningsbesøk etter en uke, for å kontrollere at det ikke har oppstått noen komplikasjoner i etterkant, som hjerterytmeforstyrrelser eller skade på lever og nyrer.
